Andakt ved domprost Anne-May Grasaas
Fredag 20. mars 2020 kl. 17.00
Tekst: Evangeliet etter Lukas 22,32
—
Vi har tent lys i alle himmelretninger og samles igjen her i Oslo domkirke, i Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn. Amen.
I dag vil jeg starte med å be:
Gud, jeg roper til deg:
Hjelp meg å be og samle tankene mine om deg.
Jeg klarer ikke dette alene.
I meg er det mørke, hos deg er det lys.
Jeg er ensom, men du forlater meg ikke.
Jeg er svak, men hos deg er det hjelp å få.
Jeg er rastløs, men hos deg er det fred.
Hos meg er det bitterhet, men hos deg er tålmodighet.
Jeg forstår ikke dine veier, men du vet veien for meg.
Amen.
Denne bønnen ble skrevet under siste verdenskrig av en mann som satt i konsentrasjonsleir. – Han var tysk teolog og prest og aktiv i motstandskampen mot Hitler og nazismen. Dietrich Bonhoeffer. Jeg har alltid hatt respekt for det radikale og uredde engasjement hans. For han handlet det om å ta troen på Jesus Kristus på alvor.
De fleste av oss er stengt inne på en mye mildere måte i disse koronatider. Men jeg har søkt til tekster om og fra Bonhoeffer disse dagene. – For å minne meg selv på hvordan han håndterte uvissheten om framtiden. Det er tydelig at han betød mye for sine medfanger. – Midt i den uvisse og farlige tilstanden, formidlet han HÅP.
Samtidig viser han sin sanne menneskelighet når han skriver bønnen jeg nettopp ba. Han roper til Gud om hjelp. Han klarer ikke å samle tankene. Han kjenner på mørke og ensomhet. Han er svak og rastløs, ja han innrømmer også at han er bitter. Han ser ingen vei.
Og fra dette stedet er det han viser oss en vei. Til Gud. Ikke en triumferende vei. Ikke en klisjépreget vei. Men en sann vei. Han er ærlig om virkeligheten. Sånn som den er. Og nettopp der – i forvirringen – er det han håper – at det er lys hos Gud; – at det finnes hjelp, tålmodighet og fred. – Hos Gud.
Han forstår ikke Guds veier, han må bare satse at Gud vet veien. Og så fortsetter han å sette mot i medfangene.
Sist onsdag var teksten på bibel.no fra Lukas 22. Der sier Jesus til Peter før han skulle møte sitt livs største krise : «Jeg ba for deg at din tro ikke skulle svikte». Kanskje ba han for Bonhoeffer i konsentrasjonsleiren også? Jeg har tillit til at Jesus ber for oss i vår krisetid: – at vår tro ikke skal svikte.
Det er ikke tid for triumf eller klisjéer nå. Det er tid for å snakke sant. Til hverandre og til Gud. –Tid for å ta den krevende virkeligheten på største alvor. – Som kristen kirke må vi bidra aktivt til dugnaden for å stoppe smitten og spre håp, mens vi fortsetter å rope til Gud. – La oss, som fellesskap der vi er nå, be den bønnen vi har arvet fra Bonhoeffer:
Gud, vi roper til deg:
Hjelp oss å be og samle tankene våre om deg.
Vi klarer ikke dette alene.
I oss er det mørke, hos deg er det lys.
Vi er ensomme, men du forlater oss ikke.
Vi er svake, men hos deg er det hjelp å få.
Vi er rastløse, men hos deg er det fred.
Hos oss er det bitterhet, men hos deg er tålmodighet.
Vi forstår ikke dine veier, men du vet veien for oss.
—
La oss fortsette å be:
Gud, vi ber for alle som kjenner seg forlatt og redde
– for alle som lengter etter sine kjære.
– for alle som er smittet og de som er syke.
Og vi ber for alle som er rammet økonomisk.
Vi takker og ber for helse- og omsorgsarbeidere, for mediefolk, renholdsarbeidere og alle som strekker seg langt i denne tiden.
Vi takker og ber for kongehuset, for statsminister Erna Solberg, regjeringen og helsemyndighetene. Gi dem klarsyn og visdom til å lede landet vårt i denne krisen.
Vår Far i himmelen!
La navnet ditt helliges.
La riket ditt komme.
La viljen din skje på jorden slik som i himmelen.
Gi oss i dag vårt daglige brød,
og tilgi oss vår skyld,
slik vi også tilgir våre skyldnere.
Og la oss ikke komme i fristelse,
men frels oss fra det onde.
For riket er ditt, og makten og æren i evighet.
Amen.
Ta imot velsignelsen:
Herren velsigne det og bevare deg.
Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig.
Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred.
Amen.